51 Matching Annotations
  1. Jan 2024
    1. Hvordan selve situasjonen rundtkommunikasjonen oppleves og hvordan ikke-verbale uttrykksformer og kroppsspråk bidrar til åutfylle eller differensiere det verbale budskapet er ofte en viktig del av den totale kommunikasjonen.Vi beskriver forskningsfeltet Media Richness Theory (MRT) i studiens teoretiske rammeverk. MRTomhandler interaksjon mellom mennesker og det blir da viktig hvilket forhold og fokus sender ogmottager har til det medium som brukes, og legger vekt på i hvilken grad sender og mottager klarer åpersonrette kommunikasjonen

      Først funnet av linguanordica

      Tekstlikhet med FoU-en Virkninger av COVID-19 på tjenestetilbud, kommunikasjon og livssituasjon for eldre som mottar kommunale helse- og omsorgtjenester i Stjørdal kommune som Kjerkol var med på å skrive.

      Det er FoUen som vises til i parentes etter avsnittet, men det er ikke vist hva som er direkte sitater.

      Hvordan selve situasjonen rundt kommunikasjonen oppleves og hvordan ikke-verbale uttrykksformer og kroppsspråk bidrar til å utfylle og/eller differensiere det verbale budskapet er ofte en viktig del av den totale kommunikative situasjonen. Språk og kommunikasjon har vært et sentralt forskningsfelt i over hundre år, i sammenheng med MRT er det spesielt interessant hvordan aspekter rundt meningsinnhold i ord det blir lagt vekt på, samt forhold rundt ordbruk og symbolbruk. MRT handler om kommunikasjon som interaksjon mellom mennesker og det blir da viktig hvilket forhold og fokus sender og mottager har til det medium som brukes, MRT legger vekt på i hvilken grad sender og mottager klarer å personrette kommunikasjonen.

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2683050/FoURapport642020.pdf?sequence=1&isAllowed=y#page=9

    2. Dette igjen bidro til å redusere det mest fundamentale ifølelseshirearkiet, nemlig trygghetsfølelsen. Derfor er det også avgjørende å finnekommunikasjonskanaler som eldre føler seg trygge på

      Her er det to tekstlikheter med FoU-en Virkninger av COVID-19 på tjenestetilbud, kommunikasjon og livssituasjon for eldre som mottar kommunale helse- og omsorgtjenester i Stjørdal kommune som Kjerkol var med på å skrive:

      […] ensomhet bidrar til å redusere det mest fundamentale i følelseshirearkiet, nemlig trygghetsfølelsen

      og

      Når det gjelder eldre og kommunikasjon ser vi at det er avgjørende å finne kommunikasjonskanaler som eldre er kjent med og føler seg trygg på.

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2683050/FoURapport642020.pdf?sequence=1&isAllowed=y

    3. Målet med en fenomenologisk tilnærming er å gien beskrivelse av personenes egne perspektiver, opplevelser og forståelse

      Samme setning står ordrett på https://omhelse.no/fenomenologi/

      Målet med en fenomenologisk tilnærming er å gi en presis beskrivelse av personenes egne perspektiver, opplevelser og forståelse.

    4. Jeg sjekker sider uten noen notater foreløpig. I kommentarene her lister jeg sier jeg har sjekket 100% av uten å finne noe.

      Du må gjerne gjøre det samme!

    5. Trinn én i kunnskapingen er å dele taus kunnskap for å få ny felles forståelse

      Tekstlikhet med Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som meldt av VG (usikker på om de var først)

      Trinn én i kunnskapingen er å dele taus kunnskap for å få ny felles forståelse

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2630687/FosslandLundbyOpsal.pdf?sequence=1

    6. Det somkjennetegner fenomenologien, er nettopp at subjektivitet og fortolkning spiller en avgjørende rollebåde på det ontologiske og epistemologiske plan

      Dette er nesten en direkte avskrift fra Justensen & Mik-Meyer, 2010, s.22.

      Boken er henvist til både rett over og rett under dette avsnittet, men det er ingen indikasjon på at denne setningen er klippet og limt fra boka. I boken står:

      Det kjennetegner alle de forskjellige varianter av fenomenologien at nettopp subjektivitet og fortolkning spiller en avgjørende rolle både på det ontologiske og det epistemologiske plan

      Se sitat på https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2680956/Sara%20Wendela%20Tyldum%20Mathisen.pdf?sequence=1#page=35

    7. Linker til artikler vi har gått gjennom og lagt inn notater her for alle tekstlikheter nevnt i artikkelen kan legges inn som kommentarer under dette notatet.

    8. Utviklingen i Værnesregionen speiler noe av detkommunesektoren har vært opptatt av de siste årene, nemlig å finne løsninger på sine komplekseproblem i partnerskap

      Tekstlikhet med Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som meldt av VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LlwjO1/ingvild-kjerkols-masteroppgave-flere-tekstlikheter

      Utviklingen i Trondheim kommune speiler noe av det kommunesektoren for øvrig har vært opptatt av de siste årene, nemlig å finne løsninger på sine komplekse problem i partnerskap.

      1/2 steder denne er brukt.

    9. I de neste kapitlene vil vi presentere hvordan vi har utviklet og analysert våre data og drøftet disse. Idette kapitlet viser vi vår metodiske framgangsmåte, før vi i kapittel 5 redegjør for vår datautviklingog analyse gjennom den stegvis deduktive – induktive SDI- metoden (Tjora, 2017)

      Tekstlikhet med Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som rapportert av VG.

      I de to neste kapitlene vil vi presentere og drøfte hvordan vi utvikler våre data og analyserer disse. I kapittel 6 vil vi belyse vår metodiske fremgangsmåte og i kapittel 7 gjør vi rede for hvordan vi utvikler og analyserer våre data inspirert av den stegvis deduktive - induktive metoden, SDI- metoden (Tjora, 2017a).

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2630687/FosslandLundbyOpsal.pdf?sequence=1

    10. Vi ser til Thagaard (2018) og Johannessen et al. (2016) som viser til atkvalitative metoder retter oppmerksomheten mot et fåtall personer med særskilte kvalifikasjoner forå svare på problemstillingen

      Tekstlikhet med Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som meldt av NRK: https://www.nrk.no/norge/flere-tekstlikheter-funnet-i-helseminister-kjerkols-masteroppgave-1.16725113

      Vi ser til Thagaard (2018) og Johannessen et al. (2016) som viser til at kvalitative metoder retter oppmerksomheten mot et fåtall personer med særskilte kvalifikasjoner for å svare på problemstillingen

      2/2 ganger de bruker denne setningen

    11. Vi ser til Thagaard (2018) og Johannessen et al. (2016) somviser til at kvalitative metoder retter oppmerksomheten mot et fåtall personer med særskiltekvalifikasjoner for å svare på problemstillingen.

      Tekstlikhet med Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som meldt av NRK: https://www.nrk.no/norge/flere-tekstlikheter-funnet-i-helseminister-kjerkols-masteroppgave-1.16725113

      Vi ser til Thagaard (2018) og Johannessen et al. (2016) som viser til at kvalitative metoder retter oppmerksomheten mot et fåtall personer med særskilte kvalifikasjoner for å svare på problemstillingen

      1/2 ganger de bruker denne setningen

    12. komplekse problemstillinger må løses påandre måter enn bare med kunnskapen som medarbeidere har, eller med kjente rutiner og metoder

      Tekstlikhet med Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som meldt av VG (usikker på om de var først?)

      Trondheim kommune har som Oddane (2017) innsett at komplekse problemstillinger må løses på andre måter enn bare med kunnskapen som medarbeidere har, eller med kjente rutiner og metoder

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2630687/FosslandLundbyOpsal.pdf?sequence=1

      1/2 steder denne formuleringen er brukt.

    13. I vårt analytiske arbeid søker vi å følge stegene i Tjora (2017) sin SDI- metode (kapittel 7). Her ermålet å utvikle konsepter, typologier, modeller eller begreper som kan ha verdi utover kontekstender funnene er utviklet.

      Tekstlikhet med en Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0, 2019, som meldt av NRK: https://www.nrk.no/norge/flere-tekstlikheter-funnet-i-helseminister-kjerkols-masteroppgave-1.16725113

      I vårt analytiske arbeid søker vi å følge stegene i Tjora (2017a) sin SDI- metode (kapittel 7). Her er målet å utvikle konsepter, typologier, modeller eller begreper som kan ha verdi utover konteksten der funnene er utviklet

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2630687/FosslandLundbyOpsal.pdf?sequence=1

    14. Flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som etnødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte, brukere og teknologienstår i en relasjon til hverandre.

      Tekstlikhet med en masteroppgave fra 2015, som meldt av VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LlwjO1/ingvild-kjerkols-masteroppgave-flere-tekstlikheter

      Som vi vil komme tilbake til i empirien, viser det seg derimot at flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som et nødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte og teknologien står i en relasjon til hverandre. Denne relasjonelle ontologien danner også utgangspunkt for vårt syn på teknologien, i det vi mener at mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre

      2/2 ganger de bruker denne setningen.

    15. Flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som etnødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte og teknologien står i enrelasjon til hverandre. Denne relasjonelle ontologien danner også utgangspunkt for vårt syn påteknologien, i det vi mener at mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre.

      Tekstlikhet med en masteroppgave fra 2015, som meldt av VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LlwjO1/ingvild-kjerkols-masteroppgave-flere-tekstlikheter

      Som vi vil komme tilbake til i empirien, viser det seg derimot at flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som et nødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte og teknologien står i en relasjon til hverandre. Denne relasjonelle ontologien danner også utgangspunkt for vårt syn på teknologien, i det vi mener at mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre

      1/2 ganger de bruker denne setningen

    16. Informantene trekker frem den voldsomme utviklingen som skjer innenfor teknologifeltet. Deopplever at de ikke rekker å snu seg, før det har kommet noe nytt på banen

      Tekstlikhet med en masteroppgave fra 2015, som meldt av VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LlwjO1/ingvild-kjerkols-masteroppgave-flere-tekstlikheter

      Et annet element flere av informantene trekker frem, er den voldsomme utviklingen som skjer innenfor teknologifeltet. De opplever at de ikke rekker å snu seg, før det har kommet noe nytt på banen

    17. Riege (2005) ser ogsåpotensielle teknologiske barrierer knyttet til kunnskapsutvikling. Teknologi kan bidra til atkunnskapsdeling gjøres enklere og mer effektivt. Selv om en type teknologi fungere godt i envirksomhet, vil den ikke nødvendigvis gjøre det i en annen. Derfor må teknologi og menneskertilpasses. Riege (2005) viser til O. Dell og Grayson (1998) som sier at det kan være et misforholdmellom hva teknologien tilbyr og hva ansatte trenger for å løse sine arbeidsoppgaver

      Ny

      Oppdaget først av PrivateProsecutor på Reddit.

      Tekstlikhet med Med døra på gløtt for kunnskapsdeling, 2015

      Riege (2005) ser også teknologiske barrierer i en virksomhet. Kunnskapsdeling kan understøttes av teknologi gjennom at deling gjøres enklere og mer effektivt. Paradokset er fordi om en type teknologi fungere godt i en virksomhet vil den ikke nødvendigvis gjøre det i en annen. Derfor må teknologi og mennesker tilpasses (Riege, 2005, s. 29). Riege (2005) viser til O. Dell and Grayson (1998) som sier at det kan være en mismatch mellom hva it- systemer tilbyr og hva ansatte trenger for å løse arbeidsoppgaver.

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2358113/Torill%20Ellingsen%20Berit%20Anette%20Elvertr%C3%B8%20Trond%20Hanssen.pdf?sequence=1&isAllowed=y#page=43

    18. men han viser også til organisatorisk eller kollektiv taus kunnskap. Det er kunnskap knyttet tilorganisatoriske muligheter, prosedyrer og rutiner som har et strukturelt perspektiv i seg. Gotvassli(2015) refererer til Gottschalk (2004) som hevder at taus kunnskap er vanskelig å formalisere, noesom gjør at det er krevende å overføre kunnskapen og dele den med andre. Videre hevder han atden tause kunnskapen ofte ligger i relasjoner mellom personer innarbeidet i språkbruk og delteforestillinger (Gotvassli, 2015).

      Ny

      Tekstlikhet med Hvordan oppnå kunnskapsutvikling når «kunnskapen sitter i veggene»?, 2013

      Noe av kritikken mot Polanyi går ut på at han viser til psykologiske eksperimenter i arbeidslivet og i det daglige livet. Han er blitt kritisert i forhold til hvor vitenskapelige gode eksperimentene er og om hvor overførbar slike eksperiemnter er til en fagpersons virke (Westeren 2013).

      Gourlay (2005) sier at taus kunnskap kan knyttes til indidvidet, men han viser også til organisatorisk eller kollektiv taus kunnskap. Det er kunnskap knyttet til organisatoriske muligheter, prosedyrer og rutiner som har et strukturelt perspektiv i seg.

      En annen teoretiker Gottschalk (2004) hevder at taus kunnskap er vanskelig å formalisere noe som gjør at det er krevende for å overføre kunnskapen og dele den med andre. Videre hevder han at den tause kunnskapen ofte ligger i relasjoner mellom personer innarbeidet i språkbruk og delte forestillinger som kan sies å representere et prosessuelt kunnskapssyn.

      https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/147275/ferdig%20rev%20master%20241013%20PDF.pdf#page=26

    19. Noe av kritikken mot Polanys omdanning av taus til eksplisitt kunnskap, går ut på at han viser tilpsykologiske eksperimenter i arbeidslivet og i daglige livet. Han er blitt kritisert i forhold til hvorvitenskapelige gode eksperimentene er og om hvor overførbar slike eksperimenter er til enfagpersons virke (Westeren, 2013). Gourlay (2006) viser til at taus kunnskap kan knyttes til individet,

      Se neste notat – må deles opp fordi Hypothesis ikke støtter notater på tvers av sidene i pdfen

    20. Kunnskapshjelperne harsterk påvirkning på utvikling av forsterket tverrfaglig kunnskap og hjelper til å økekunnskapsspredning i hele organisasjonen. I tillegg vil hjelperen starte samtaler påvirke alle de femstegene i kunnskapsutviklingen. Gode samtaler fremmer kreativitet, stimulerer til utveksling av tauskunnskap, og utvikling og rettferdiggjøring av begreper

      Ny – usikker

      Tekstlikhet med artikkelen Hvordan skape kunnskap? på nettsiden til HR Norge, av Sven Kinden Iversen

      Alle de fem kunnskapshjelperne har en sterk påvirkning i utvikling av forsterket, tverrfaglig kunnskap og bidrar til å øke kunnskapsspredningen og redusere barrierer mot fri kommunikasjonsflyt.

      Den hjelperen som er mest knyttet til omsorg og relasjoner – «få i gang samtaler» påvirker alle de fem stegene i kunnskapsutviklingen. Kunnskapsutvikling forutsetter en god atmosfære, gode relasjoner mellom mennesker, og som bidrar til å bryte ned barrierer som ofte er organisasjonsskapte. Gode samtaler fremmer kreativitet og stimulerer til utveksling av taus kunnskap samt utvikling av begreper.

      Iversen er ikke nevnt i masteroppgaven, men alt dette er kun gjengiving av ideer fra en bok som blir grundig referert (Krogh, et al.). Hvor mange måter er det mulig å gjengi disse ideene på? Jeg vet ikke, men de ser ut til å ha klart å beskrive alle stegene uten å bruke noen tekst som ligner på den i nevnte artikkel. Legg gjerne inn en kommentar.

      https://www.hrnorge.no/fagomr%C3%A5der/kompetanseutvikling/kompetanseutvikling/hvordan-skape-kunnskap

    21. De forskjellige perspektivene på kunnskapsom Descartes og Vico representerte, er fortsatt aktuelle når det gjelder kunnskapsarbeid ogkunnskapsledelse. Perspektivene fører med seg konsekvenser for hvordan man tilrettelegger forkunnskapsdeling og for hvordan man leter etter kunnskap i organisasjoner. Mens det eneperspektivet er strukturelt, kognitivt, objektivistisk, statisk og instrumentelt, er det andreperspektivet er prosessuelt, sosialt, praksisbasert og dynamisk (Irgens og Wennes, 2011
    22. Den italienske filosofen Vico (1668-1744) kritiserte Descartes for å ha ignorertfronesis til fordel for episteme (Irgens & Wennes, 2011)
    23. Senere har flerestore tenkere bygd videre på Platons og Aristoteles tanker om kunnskap, blant dem Descartes (1596-1650). Han videreførte synet på kunnskap som episteme gjennom å vektlegge rasjonell tenkning ogreduksjonistiske metoder. Descartes hevdet at vi lett kan la oss lure av sansene våre, derfor må vigjennom tenkning og kontrollert logisk metodikk komme frem til epistemisk kunnskap og sannvitenskapelig viten
    24. Platon (400 år fvt.) oppfattet kunnskap som berettiget overbevisning, mensAristoteles, Platons elev, hevdet at «kunnskap hadde flere fasetter og kunne kategoriseres både somtekne (en håndverksmessig, oppgaveorientert og praktisk kunnskap), episteme (sann kunnskap), ogfronesis (en praktisk visdom utviklet gjennom erfaring)» (Irgens & Wennes, 2011:17)
    25. Forståelsen ogdefinisjonen av begrepet kunnskap har vært diskutert av filosofer og kritiske tenkere helt tilbake tilde gamle grekernes tid
    26. mener viat studiens funn kan være naturalistisk generaliserbare og resultatene kan være overførbare til andrerelevante
    27. de kommunale helse- og omsorgstjenestene står overforstore utfordringer framover knyttet til flere eldre med hjelpebehov, nye og yngre brukergrupper,knapphet på personell og utfordringer relatert til samhandling mellom primærhelsetjeneste ogspesialisthelsetjeneste

      Ny

      Tekstlikhet med Sammendrag fra Implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenester Opplæringsbehov og utforming av nye tjenester – en sluttrapport, 2015

      De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer framover tilknyttet nye og yngre brukergrupper, flere eldre med hjelpebehov, knapphet på personell og utfordringer relatert til samhandling mellom kommunehelsetjenesten, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

      https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/285837/Dugstad_2015_Skriftserien_13.pdf

      Rapporten blir nevnt på side 89

    28. Derfor er det viktig at studien er reliabel, og atfremgangsmåten som er brukt i datautviklingen beskrives konkret og tydelig og dermed girtransparens (Thagaard, 2018)
    29. Intervjuene ble transkribert fra lydfil til tekst ordrett, men på bokmål, for å få et best mulig grunnlagfor å analysere materialet (Justesen & Mik-Meyer, 2010). Alle lydopptak ble slettet ettertranskribering.
    30. Bruk av lydopptakble avstemt med hver enkelt. Tjora (2017) påpeker viktigheten av at intervjuene må ha en varighetslik at intervjupersonen får ro og anledning til å reflektere rundt spørsmålene, samtidig som de ikkemå bli så langvarige at de sliter ut intervjupersonen.
    31. Digitalisering av kommunehelsetjenesten er å regne som organisasjonsutvikling i store virksomhetermed brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste. Vi menerderfor at beskrivelsen kompleks problemløsning passer. Gjennom etablering av Værnes Respons, ha

      Ny

      Tekstlikhet med side 10 NOU 2011:11, 2011

      organisasjonsutvikling i store virksomheter med brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bør utfordres og gis større innflytelse.

      https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf#page=11

      3/3 ganger denne setningen er brukt

    32. Fyrlyktprisen deles ut for å fremme utveksling av erfaringer og kunnskaper om IKT iforvaltningen og synliggjøre og støtte innovativ bruk av IKT.

      Ny – usikker

      Direkte sitat fra nettsiden til Fyrlyktprisen. Skal dette merkes som et sitat? Kommenter gjerne, de som kan mer om reglene rundt plagiering enn meg.

      https://www.nokios.no/fyrlyktprisen/

    33. organisasjonsutvikling i store virksomhetermed brede samhandlingsflater mot pasient eller bruker, familie og lokalsamfunn ogspesialisthelsetjeneste.

      Ny

      Tekstlikhet med side 10 NOU 2011:11, 2011

      organisasjonsutvikling i store virksomheter med brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bør utfordres og gis større innflytelse.

      https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf#page=11

      1/3 ganger denne setningen er brukt

    34. Digitalisering av kommunehelsetjenesten er å regne som organisasjonsutvikling i store virksomhetermed brede samhandlingsflater mot pasient eller bruker, familie og lokalsamfunn ogspesialisthelsetjeneste. Vi fi

      Ny

      Tekstlikhet med side 10 NOU 2011:11, 2011

      organisasjonsutvikling i store virksomheter med brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bør utfordres og gis større innflytelse.

      https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf#page=11

      2/3 ganger denne setningen er brukt

    35. av at ansatte med sin profesjonsbakgrunn er tildelt en viss beslutningsmyndighet og handlefrihet.Organisasjonsstrukturen definerer hvordan arbeidsoppgaver i organisasjonen skal fordeles,grupperes og koordineres (Jacobsen & Thorsvik, 2019)

      Dette gjelder også de to foregående setningene, men Hypothesis lar meg ikke annotere på tvers av sider i pdfen.

      Tekstlikhet med boken Handlingsrom for profesjonalisert velferd: Kommunale tjenester for helse, omsorg og barnevern, januer 2021, som meldt av VG.

      https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/LlwjO1/ingvild-kjerkols-masteroppgave-flere-tekstlikheter

    36. Problemstillingen skal ifølge Thagaard (2018) bidra til å gi svar påformålet med studien gjennom å være et spørsmål som avgrenser og er retningsgivende for arbeidetmed prosjektet. I tillegg skal problemformuleringen kunne besvares i løpet av studien.
    37. ble invitert individuelt gjennom e-post medinformasjon om studiens formål og problemstilling (vedlegg 2)
    38. Intervjuene fulgte i hovedsak rekkefølgen på spørsmålene i intervjuguiden, samtidig åpner etsemistrukturert intervju for å stille nye spørsmål dersom det fremkommer informasjon som det erinteressant å få mer inngående innsikt i (Johannessen et al., 2016).
  2. Apr 2016
    1. redirects to the Hypothesis proxy

      That's good when clicking on the specific link to go to that specific annotation. But every link on that proxied site then also goes via the proxy. So if the site you visit via the hyp.is direct link links to example.com and you click that link, you're not sent to example.com but to https://via.hypothes.is/example.com

      Surly that can't be the intended behavior?

    2. (shown here in green)

      I don't see anything green…?

  3. Oct 2015
    1. Jeg synes, det er klamt at høre på, at det er særligt godt at hjælpe mennesker i sådan nogle situationer.

      Matt. 21.31-46

      Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

      Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

      Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

    2. For mig er næsten det menneske, som er mig nær.

      Luk 10, 25-37

      Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" "Hva står skrevet i loven?" sa Jesus. "Hva leser du der?" Han svarte: " Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve."

      Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: "Hvem er så min neste?" Jesus tok dette opp og sa:

      "En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.

      Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'

      Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?" Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus: "Gå du og gjør som han".

    3. De tror, det er næstekærligt at stemme på socialistiske partier, som vil ophæve alle grænser og hjælpe fattige på de riges bekostning. Det synes jeg er noget vrøvl.

      Mark 10,17-22

      Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» […] Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

    4. ødelægger det frie og rige Danmark

      Ordsprogenes Bog 14,20

      Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike.

    5. tager fra de rige og giver til de fattige

      Luk 3,10-11

      «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»

    6. Der findes ikke næstekærlighed i politik

      Ordsprogenes Bog 18,23

      Den fattige kommer med bønn om nåde, den rike svarer med harde ord.

    7. Det har derfor intet med næstekærlighed at gøre at lave et indsamlingsshow til fordel for syriske flygtninge.

      Ordsprogenes Bog 19,17

      Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort.

      Ordsprogenes Bog 31,8-9

      Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under.

      Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett!

    8. Det ville være vanvittigt at stille et krav om, at jeg skulle elske dem, for dem kender jeg ikke.

      Matt 5,46-48

      Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

    9. åbne landet for folk, som ikke har noget som helst krav på at være her

      3 Mos 19.33-34

      Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

    10. De tager arven fra deres børn og giver den til fremmede mennesker.

      Esekiel 47.21-43

      Dere skal dele dette landet mellom dere, mellom stammene i Israel. Dere skal fordele det som eiendom mellom dere og innflytterne som bor blant dere og har fått barn blant dere. De skal være for dere som innfødte israelitter. Sammen med dere skal de få tildelt eiendom blant Israels stammer. I den stammen hvor innflytteren bor, skal dere gi ham eiendom, sier Herren Gud.

    11. Det er vigtigere for mig at elske næsten i den nære relation.

      Matt 5.46-48

      Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.