Abstractijur_891 957..973Informal housing and industrial developments in the so-called urban villages have beenkey features of the recent Chinese urbanization. In this article we will examine thedevelopment of urban villages in one of the most dynamic Chinese cities — Shenzhen.The article first reviews the urbanization and migration process in the region and theemergence of urban villages. It then examines informal housing, commercial andindustrial developments in these villages. We analyse the politics of village urbanizationand highlight the important relationship between migration and informal villagedevelopment. We emphasize the contribution made by urban villages in providingaffordable housing and jobs for the low-income population during the rapidurbanization and urge cautious consideration with regard to hasty and large-scaleredevelopment of these villages. We conclude that the development of urban villages isa very important part of the urbanization process.

. De mest spektakulære tilfellene er de mange «gated communities» som vokser fram i sørafrikanske byer, der den øvre middelklassen fysisk avsondrer seg fra resten av samfunnet med sitt eget tjenestetilbud. Utviklingen av disse har ifølge geografene Charlotte Lemanski og Sophie Oldfield kun møtt retorisk motstand fra myndighetene, selv om deres krav om fullstendig privatisert land på samme måte som illegale slummer opererer utenfor ordinær planleggingspraksis. Dette synes å støtte antagelsen om at den uformelle byen også omfatter byenes eliter. Årsakene til at sørafrikanske byer er så lite inkluderende, er mange og komplekse.

Bygeografen Oren Yiftachel presenterer et liknende argument, basert på sin forskning på israelske byer. Det er en ekskluderende byplanlegging som gjør at bosetningene til palestinere og beduiner i Israel forblir uformelle «gråsoner», ikke omvendt. Yiftachel trekker en linje tilbake til Sør-Afrikas apartheid-byer.

Peruanske byer er ifølge FN blant de minst ulike i Latin-Amerika. Her har uformell byvekst spilt en helt annen rolle, noe som er dokumentert i doktorgradsavhandlingen til den nederlandske geografen Michaela Hordijk. Helt siden 1950-tallet har et stort antall peruanere fra Andesfjellene okkupert land i utkanten av de store byene. Hovedstaden Lima hadde litt over en halv million innbyggere i 1940, og nærmer seg 8 millioner i dag. De såkalte «landinvasjonene» har delvis blitt oppmuntret av ulike regjeringer gjennom historien. Myndighetene sikret seg også at de nye bysamfunnene var relativt velorganiserte, ved kun å forhandle med organiserte nabolagsforeninger. Gjennom en gradvis innføring av lovgivning og tjenestetilbud tilpasset disse samfunnene, ble de gjennom noen tiår til urbane nabolag med sin rettmessige plass i byen.

«Gated community» utenfor Durban i KwaZulu-Natal-provinsen i Sør-Afrika. Parker, golfbaner og andre fritidstilbud gjør at innbyggerne her kan leve atskilt fra resten av samfunnet bak høye murer med elektrisk gjerde på toppen, godt beskyttet av sikkerhetsvakte

Vanessa Watson er en tydelig stemme i dette miljøet. Hun hevder at mye av problemet ligger i at byplanleggingen tviholder på en teknisk-administrativ rasjonalitet som ikke er i stand til å forstå hvordan mennesker i den uformelle byen lever sine liv. Overlevelse er hovedprinsippet for fattige mennesker, hevder Watson, noe som leder til kreative, men uforutsigbare strategier for å skaffe seg bolig, en inntekt og sosiale nettverk. En inkluderende byplanlegging må komme denne rasjonaliteten i møte, og vise fleksibilitet på en måte som ikke formell byplanlegging evner i dag.

Indiske Ananya Roy, professor i planlegging, har et interessant argument når hun hevder at det uformelle ikke begrenser seg til de fattige i uformelle bosetninger og jobber. Hun mener i stedet at uformalitet er alle former for transaksjoner mellom ulike aktører som ikke er regulert, dokumentert og skattlagt av en stat. Dermed omfatter «den uformelle byen» både mennesker som setter opp et skur langs en motorvei midt i byen uten tillatelse, og de næringsinteressene som tar snarveier rundt ordinære beslutningsprosesser for å trumfe igjennom en ny idrettstadion, eller en næringspark uten skatteforpliktelser. Interessant nok kommer ofte disse uformelle prosessene «ovenfra» og «nedenfra» i direkte kontakt med hverandre, gjerne i form av konflikter rundt attraktive eiendommer sentralt i byen.

Den britiske geografen David Harvey beskriver denne tendensen som en «entreprenørisering: lokale myndigheter blir nærmest til gründere som skal tiltrekke seg investeringer og legge til rette for vekst. Dette kan medføre en omprioritering av ressurser, og kritikere av en slik agenda hevder det går utover byens felleskapstjenester og et offentlig tilbud. Dessuten kan man spørre seg om politikken som slike entreprenør-byer fører, er forankret i demokratiske prosesser og den rådende byplanleggingspraksisen.