In spite of their many differences, the experimentalist and vernacular cosmofeminisms from the side of Three Guineas and Persepolis exhibit continuities over the passage of time and space that bring into focus a liminal cosmopolitanism that belies sharp distinctions between above and below, old and new
Ny akademisk ‘punchline’: Hva er det sammenligningen gir oss?
The geohistorical location out of which cosmopolitanism from the side develops matters.
Artikkelen har hele tiden med seg bevisstheten om at "geo-historical location matters".
There is a difference, after all, between the cosmopolitanism from the side in Woolf's London and Satrapi's Tehran
NB! Avslutningen fremhever forskjellene i de to tekstenes ulike kontekster.
Persepolis: A Rooted Cosmofeminism in E
Analyse av Persepolis / selve sammenligningen starter.
Hva er fordelene / ulempene med en slik struktur på analysen?
Hvilke andre løsninger kunne Friedman valgt for å bygge opp analysen?
Three Guineas: A Situated Cosmofeminism of the Imperial Center
Analyse av Woolfs tekst.
I suggest that a juxtapositional practice of comparison that acknowledges the incommensurability of the texts can bring into visibility patterns of commensurability without reducing one text to the framework of another. Juxtaposition - setting fully situated texts side by side - can illuminate new concepts not necessarily evident when texts are read solely through histori- cal and geographical contextualization.
NB! Forsvar for en sidestillende, ikke-hierarkiserende sammenligning, som ikke reduserer den ene teksten til rammeverk for den andre.
Både de sammenlignbare og de usammenlignbare aspektene ved de to tekstene og deres respektive kontekster må tas med i betraktning
Comparing these texts may appear to some as a facile exercise that threatens to dehistoricize and deterritorialize the issues of wartime cosmo- politanism.
Farene for historisk, kulturell og geografisk avkontekstualisering
Comparing Three Guineas and Persepolis: Cosmopolitanism "from the side"
Metodisk-teoretisk utgreiing.
Fallgruver og muligheter ved transhistorisk og transkulturell sammenligning
Forsvar for en slik sammenligning.
Cosmopolitanisms from "above" and "below
Introduksjon til den større debatten omkring kosmopolitanisme og feminisme
ad together, Three Guineas and Persepolis enable a rethinking of the nation-state in relation to its citizens and a return to the question of wartime cosmopolitanism: how can one retain a commitment to peaceful world citizenship in the face of violent attack
Hun avslutter med en en akademisk ‘punchline’:
Hva er artikkelens primære bidrag til ny kunnskap?
I begin
Siste avsnitt i introduksjonen kan tjene som modell-tekst for en litteraturvitenskapelig artikkel:
Friedman beskriver her sin fremgangsmåte steg for steg.
Bakgrunn / debatter om temaet
Fallgruver og muligheter ved transhistorisk og transkulturell sammenligning
Selve den sammenlignende analysen
pi brings into fo
Sammenstillingen skal bringe noe nytt i fokus, altså lede til en perspektivforskyvning på feministisk kosmopolitisme
hat a juxtapos
Friedman prosederer for en sammenstilling av de to tekstene, altså en ikke-hierarkisk sammenligning
Motivert av mediehistorisk orien-terte nærlesninger
Nærlesning med mediehistoriske ‘briller’ (fortolkningsramme)
Ved å lese litteraturen fra slutten av 1800-tallet med et sideblikk til mediehistorien, finnervi at bøkene registrerer og problematiserer den nye mediesituasjonen.
Hvilke "briller" leser vi med?
Fortolkningsramme
deto tilnærmingene bør derfor ikke ses i et motsetningsforhold (Olsen 2014). Tvert imot børde kombineres
Den metodologiske konsekvensen av dette grunnsynet er at analyse og fortolkning, "fjernlesing" og "nærlesing" må kombineres.
Den virkelige motsetningen står mellom "løssluppen" og stringent lesning.
Det er imidlertid nødvendigå overvinne denne (ofte svært polemiske) dikotomiseringen om vi skal nå frem til en merkritisk digital litteraturvitenskap.
NB! Artikkelforfatternes egen posisjonering i den epistemologiske diskusjonen.
Uttrykk for et teoretisk grunnsyn?
Datamaskinen fortolker ikke, den prosesserer, og for å understreke denne forskjellen inves-terer Jockers i begrepet makroanalyse fremfor Morettis mer fortolkende fjernlesning
Fremheving av en essensiell metodologisk distinksjon
Hva er forskjellen på fortolkning og analyse?
Er det mulig for en menneskelig leser å holde dem strengt adskilt?
Og er datamaskinens analyser fristilt fra menneskelig fortolkning?
et solid angrep på tradisjonell nærlesning sommetode
Digital humaniora-feltet har vært åstedet for en metodekamp, med nærlesningen som skyteskive.
Ifølge Morettiutgjorde tradisjonell litteraturhistorieskrivning usikre vitenskapelige byggverk basert pålite empiri.
Spørsmålet om empiri er sentralt og tilbakevendende i artikkelen.
Et viktig element at det litteraturhistoriske er et nøkkelord.
Metodeproblematikken knytter seg her til utforskning av litteraturens historie og/eller dens forhold til historien.
(Men er all litteraturforskning litteraturhistorisk?)
studere norsk litteraturs respons på fremveksten av den kommersielle pressen isiste halvdel av 1800-talle
Eksempelstudium for å teste metoden: Hva kan den gi til litteraturhistorisk forskning?
En digital metodologi vil dermed forskyve det littera-turvitenskapelige objektet fra å være bøker og forfatterskap til å bli «datasett»
Om forholdet mellom objekt og metode: forskyvning av objektet
Artikkelen er metodestyrt: metoden påvirker objektet, istedenfor vice versa?
Hele litteraturhistorien kan i prinsippet analyseres av datamaskiner.
Litteraturhistorien som objekt?
Nye metodiske muligheter: machine reading
Med digitaliseringen er litteratur-viteren nok en gang strategisk plassert til å kunne bidra med teoretiske og empiriske grunn-premisser til tilgrensende vitenskaper.
Behov for ny teoretisering
Kollokasjonene som ligger til grunn for grafene ovenfor er radikalt annerledes studieob-jekter enn det vi tradisjonelt har vært vant til i litteraturvitenskapen.
Kollokasjonene er forskningsobjektene.
det vil være galtikke å oppdatere våre analysestrategier i tråd med at studieobjektene våre endrer seg
NB! Grunnpremiss: endrede forskningsobjekter
løftet frem ny empiri
Viktig resultat: frembringelsen av ny empiri.
I en mediehistorisk for-tolkningsramme kan imidlertid den gradvise økningen i «min mening»-kollokasjoner seessom et resultat av en ny kommunikasjonsteknologisk situasjon
Foreløpige konklusjoner av eksempelstudien.
spørsmål som kan ta studiet av litteratur og dens medieteknologiske omgivelser videre.
Er denne metodens (og lignende digitale metoders) fremste forse å åpne for nye spørsmål, fremfor å gi klare svar?
Hvordan fortolker vi disse funnene?
Med andre ord,bekrefter den kvantitative undersøkelsen våre antagelser fra nærlesningene
Bekreftelse av antagelsene.
(Men i hvor stor grad har de sett etter spor som går imot disse antagelsene?)
Både «Sjel» og «Mening» finnes nemlig stavet i flere varianter i bokkorpuset.
Basert på det vi kjente, bekreftet metoden det vi allerede vis-ste.
Står denne metoden i fare for å rammes av bekreftelses-tendens (confirmation bias)?
Bekreftelsestendens er det at man legger merke til eller søker etter det som bekrefter noe man tror. https://snl.no/bekreftelsestendens
Et grunnleggende metodisk problem: Vi finner det vi leter etter?
Antyder dette at Millers "innlevende lesning" kan ha noe for seg, også som en form for åpen lesning, forut for den kritiske?
Hvilke muligheter har digital litteraturvitenskap for serendipitet (utilsiktet oppdagelse): evnen å oppdage elementer og fenomener man ikke leter aktivt etter
Dermed er datagrunnlaget for tynt til å kunnebekrefte noe som helst før vi kommer til den siste perioden der det med en viss rett kan hev-des at vi når ut over hva vi ville gjort ved hjelp av den tradisjonelle nærlesningen.
Empiri-problematikk: Hvor godt må datagrunnlaget for å gi noe kvalitetsmessig annet enn hva tradisjonell litteraturforskning kan gi?
Et problem meddisse resultatene er imidlertid at de baserer seg på relativfrekvenser og at relativfrekvenserskjuler absolutte tall.
Ny metodologisk fallgruve, av statistisk art.
Slik ble det viktigfor oss å finne ord som var semantisk attribuert til redaktører og journalister, og vi falt der-for ned på at ord som forekommer sammen med genitivsformene, «redaktørens og journa-listens», burde være av særlig interesse. S-genitiv uttrykker tilhørighetsforhold, og sjansener derfor større for at de ordene som kollokasjonsanalysen plukker opp faktisk er semantiskattribuert til, og altså «handler om», redaktører og journalister. Analysen skulle på dennemåten kunne gi en indikasjon på historiske holdninger til de to profesjonene.
Et godt eksempel på hvordan menneskelige antagelser og premisser ligger til grunn for maskinanalysen.
Jf. human-assisted machine reading
Et ordsøk sier dermed ingenting om bruken av ordet, eller om menin-gen til setningen det er en del av. Dette må man fortsatt manuelt gå inn og undersøke.
Den aktuelle metodens (ordsøkets) begrensninger.
Eksemplene gir således grunn til å bygge ut undersøkelsen av rela-sjonen mellom de nye kommunikasjonsteknologiene og periodens skiftende forståelse avselvet.
Nærlesningen gir næring til videre (og bredere) utforskning av hypotesen.
Salmens første strofe setter opp en kontrast mellom en horisontal bevegelse, telegrafensevne til lynraskt å mediere informasjon på tvers av store avstander, og en vertikal bevegelse,bønnens umiddelbare oppkobling til Guds faderbryst.
Klassisk nærlesning, med spesiell oppmerksomhet ovenfor telegrafens billedverden.
Denne listen danner nemlig et godt utgangspunkt for å gjøre et bredere nedslag i hvor-dan både kjente og ukjente litterater knyttet nye medieteknologier til nye former for selvbe-vissthet på 1800-tallet.
Gevinsten av de digitale verktøyene kan ligge først og fremst i etableringen av et nytt korpus.
= sammensettingen av dokumenter/tekster som ikke tidligere har blitt vurdert sammen eller med det aktuelle perspektivet.
Selv om vi har gått nøye gjennom datasettet, er det altså knyttet store feilmarginertil korpuset som gjør det vanskelig å tolke frem pålitelige resultater.
Problemene står imidlertid i kø når man vil hente ut pålitelig statistikk fra dette dataset-tet.
Identifisering av metodologiske fallgruver
NB! Å selv peke på metodiske og teoretiske svakheter og fallgruver er et viktig steg i presentasjonen av eget forskningsprosjekt.
M.a.o.: Hva er det metoden din ikke har kunnet fange opp?
Eksempletbekrefter således inntrykket fra kanonlitteraturen
Bekreftelse av det vi allerede vet.
(En vanlig kritikk av DH-tilnærminger)
vanskelig å vite hvilke ord man skal begynne med
...valg av søkeord baserer seg på en rekke preliminære antagelser om hva man skal se etter.
Jf. Hayles: human-assisted machine reading
Er dette et metodisk problem særegent for digital litteraturvitenskap (i motsetning til tradisjonell litt.vit.)?
Prosessen er rent maskinell, og visualiseringenmå fortolkes
Fortolkningen er forskjøvet til et annet nivå.
Men prosessen er strengt tatt ikke rent maskinell, for...
representativ
Representativitet / kanon-spørsmålet
Et metodisk og epistemologisk spørsmål?
I vår egen tid, der disse ytterpunktene mer enn noen gang regulerer vår selvforståelse(samtidig som de regnes på av avanserte datamaskiner), oppleves det som viktig å frem-skaffe kunnskap om denne formen for subjektivitetsproduksjon og dens genealogi.
Aktualisering av forskningsspørsmålet
leses som symptomatisk
"Symptomatisk lesning" = litteraturen som uttrykk for historiske endringer
Lies bruk av avisen som en metafor
Er metaforikk og andre stilfigurer eksempler på tekstelementer som krever nærlesning?
5.
Definisjon av grunnbegreper
Teoriutviklingen på feltet har imidlertid hatt en tendens til å overseden realistiske perioden og den medieteknologien som lå nærmest denne periodens forfat-tere, nemlig fremveksten av den kommersielle pressen.
Vårt bidrag på feltet: studium av den realistiske perioden og medieteknologisk utvikling
Premiss: teoriutvikling må underbygges av historisk empiri
Litterære tekster gir ofte markante uttrykk forendringer i selvbevisstheten, og flere forskere har vist hvordan institusjoner og medieteknolo-gier bidrar til å produsere disse uttrykkene.
Teoretisk grunnsyn: litteratur som uttrykk for historiske endringer
Nærmere bestemt: endringer i subjektivitet henger sammen med litteratur- og mediehistorisk utvikling
hvordan norsk litteraturgjennom siste halvdel av 1800-tallet responderte på medieteknologiske endringer
Eksempelstudiets overordnede forskningsspørsmål
Hvordan skal vifinne frem til og skille ut relevant informasjon? Hvordan skal vi analysere og forstå det vifinner? Ikke minst: Hvor pålitelig er måten vi henter ut informasjon på og hvilken status harden egentlig?
Et sett med forskningsspørsmål av metodisk art.
positivistisk tiltro til datamaskinens analy-tiske overlegenhet
Fra Store norske leksikons oppslag om positivisme:
Tilhengere av positivisme hevder at den eneste måten å oppnå erkjennelse og viten på er gjennom sanseerfaring og empirisk observasjon. Vitenskapelig virksomhet forstås som en objektiv, verdinøytral og interessefri aktivitet uavhengig av subjektiv fortolking og samfunnsmessige forhold.
Forholdet mellom den erkjennende og det som erkjennes, problematiseres ikke, noe som står i motsetning til en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærmingsmåte hvor nettopp forholdet mellom forskningens subjekt og objekt, og forskerens subjektive føringer i vitenskapen, tas opp.
analyse» også et steg mot høyere grad avobjektivitet.
Bakgrunnen for metodekampen er en bredere disiplinkamp eller epistemologisk kamp:
Diskusjonen om hvorvidt litteraturforskningen skal etterstrebe naturvitenskapelig objektivitet eller være en ren fortolkningsvitenskap.
årtusenskiftet
Disiplinhistorisk gjennomgang
Det digitaliseringen først og fremst medfører ernemlig en historisk mulighet til å kunne undersøke et bredt register av til dels nedstøvet ogbortglemt materiale.
Et paradigmeskifte for arkivbasert, litteraturhistorisk forskning?
nærlesninger
Sammenstilling av to metoder: nærlesning og maskinlesning
hele sin nasjonalelitteraturarv tilgjengelig i digital form.
Artikkelen åpner med en hendelse: et nytt verktøy! Også et nytt studieobjekt?