Direkte oversatt fra Havig et al. Imidlertid er funnene fra Yukl og Northouse, som ikke er kreditert hos Kjerkol!

"In line with this Yukl [40] states that: “The overall pattern of results suggests that effective leaders use a pattern of behaviour that is appropriate for the situation (...)” (p. 130), while Northouse [43] states that: “The key to being an effective leader often rests on how the leader balances these two behaviours [task-oriented/relationship-oriented leadership style]. Together they form the core of the leadership process.” (p. 44).

https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6963-11-327

Har ikke tilgang til originalkilde Krogh, men igjen klipp og lim fra "Lederen som coach" v/ Egil Sandvik 2002:

"De [mellomlederne] tilrettelegger også for at kunnskap beveger seg mellom de ulike nivåer i organisasjonen, dvs. mellom individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. (...) Den avanserte kunnskapsarbeider både kan og vil lede seg selv, men trenger støtte , inspirasjon og læringsmuligheter."

Og litt mer løst hentet her: "Nøkkelen til suksess ligger ikke i samme grad som før i bedre administrasjon av ulike funksjoner, ressurser eller prosesser, ikke i mer analyse, planlegging, implementering og kontroll, men i utvikling av talentet til den enkelte medarbeider."

Haukelien (2020) er referert, men det meste av teksten er direkte sitat, og det kommer ikke frem nå at alle setningene i avsnittet er Haukelien sine, på s. 214:

" (...) problematiserer jeg denne visjonen, og viser at selv om velferdsteknologi kan bidra både til å lette kapasitetspresset (...) i kommunale helse- og omsorgstjenester, og i en del (KJERKOL: NOEN) tilfeller øke (KOPIERT SKRIVEFEIL) kvaliteten på tjenestene, innebærer denne teknologien (KJERKOL:VELFERDSTEKNOLOGI) en rekke nye og til dels uforutsette utfordringer (...) Dette skyldes at risiko og sårbarhet i mange tilfeller blir større. (...) slike forhold ser ut til å bli sterkt undervurdert når visjonene om velferdsteknologiens muligheter utmales (KJERKOL: FREMHOLDES), er at kompleksiteten i de kvinnedominerte yrkene (KJERKOL: PROFESJONENE) dette angår, ikke tas alvorlig nok. Mitt argument er ikke at velferdsteknologi ikke kan gi en rekke nye og verdifulle muligheter, men (....) at den vil redusere ressursbehovet – ikke nødvendigvis er hverken realistisk eller god.

Mulighetene teknologien kan åpne for oss i framtiden, er utvilsomt mangfoldige og spennende, men de er altså samtidig potensielt problematiske"

Direkte sitat, uten klammetegn.

Direkte sitat fra Haukelien (2020), uten klammetegn. I tillegg tilhører funnene Andreassen et al., 2019b, som ikke er referert.

Fra Haukelien, s 227 (https://www.researchgate.net/publication/342844736_11_Alderdom_i_det_teknologiske_Utopia_Velferdsteknologi_i_norske_kommuner_Nasjonal_politikk_og_lokale_erfaringer): "En nylig gjennomført studie av nye elektroniske rapporteringssystemer i helse- og omsorgssektoren viser hvor vanskelig det er å få alle aktørene til å samarbeide slik at teknologien fungerer som et godt hjelpemiddel, og indikerer samtidig at disse utfordringene ofte blir oversett i implementeringsprosessen (Andreassen et al., 2019b). Omfattende elektroniske systemer for dokumentasjon og informasjons-deling fungerer ikke ganske enkelt som et nøytralt hjelpemiddel i arbeidet, men skaper nye samhandlingsformer mellom aktører og nye behov for kompetanse som krever tid og ressurser å utvikle."