våre utledede konsepter hvor vi hever blikket fra empirien ogetablerer en teoretisk drøftet og mer generell forståelse av fenomenet vi har studert.
Er egentlig Tjora sin formulering, dette også.
"Dette ledet meg til neste steg i SDI-metoden konseptutvikling, hvor forskeren hever blikket fra kategoriene og etablerer en mer teoretisk inspirert og generell forståelse av fenomenet" (Tjora, 2020).
Fra Snøfugl sin master "Er det verdt det?" "Fusjonsprosessen sett fra de ansattes ståsted" i mai 2021.
Våreinformanter utrykker en forståelse av sin rolle som leder ved at de har fått ansvar for å nå vedtattemål i organisasjonen, mens lederfunksjonen forstås som handlinger med interessentene og deaktiviteter som er rettet mot å realisere organisasjonens forpliktelser gjennom ulike grensesnitt motflere aktører.
Fra Fancy-Department-311 på Reddit: "Her er en beskrivelse fra en annen masteroppgave, som igjen oppgir en annen tekst som referanse ((Busch, Vanebo og Dehlin (2010:325) presentert som noe som informantene har uttrykt, uten at Kjerkol og Linset har oppgitt noen av de opprinnelige kildene til disse formuleringene."
Brennløkken, T. ‘Innovasjon i mellomrommet’. Masteroppgave fra 2015. Side 14,
"Det kan være hensiktsmessig å være tydelig på en del ledelsesmessige begrep i fortsettelsen. Derav legges til grunn at en leder heretter er en person som har fått ansvaret for å nå vedtatte mål i organisasjonen og som har nødvendig beslutningsmyndighet. Med ledelse forstås ledelsesfunksjonens forhandlinger med interessentene samt de aktiviteter som er rettet mot å realisere organisasjonens forpliktelser i kontraktene i koalisjonen."
i det vi oppdaget forhold i form avhovedtema og kodegrupper som ikke passer til eksisterende teori, og vi grublet på hvordan vi i merteoretisk forstand skulle forstå våre observasjoner.
Igjen, tror ikke masteren under er plagiert, men det er nok kopiert rett fra Tjora.
"Abduksjon oppstår idet vi oppdager forhold (i form av kodegrupper eller hovedtemaer) som ikke passer til eksisterende teori og vi spekulerer i hvordan vi i mer teoretisk forstand skal forstå våre observasjoner (Tjora, 2017, s. 224)." (fra Master fra Margrethe Thømt i 2021, Vi trenger snart ikke håndrens)https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2784336/no.ntnu%3Ainspera%3A61925035%3A9239953.pdf?sequence=1&isAllowed=y
de konsept og metaforer vi harutviklet, og som vi mener ikke er direkte knyttet spesifikt til kun vår empiri
Kanskje innafor, men begrepene er hentet rett fra Tjora.
"Når vi har brukt metoden har vi vært ute etter å fremstille funn i form av konsepter, eksempelvis typologier, modeller, begreper eller metaforer (Tjora, 2021, s. 271), som ikke er direkte knyttet spesifikt til vår empiri. For å sikre relevans ut over de data som er analysert, benyttet vi tidligere forskning og teorier som støtter opp under en større gyldighet og generaliserbarhet." (Siden jeg ikke har tilgang til Tjora, må jeg sitere dette fra Haugan sin master fra 2023. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3080626/no.ntnu:inspera:147332166:34464932.pdf?sequence=1)
For å sikre relevans ut over de data vi har analysert i vår forskning, har vi brukt tidligere forskning iandre studier og teorier som vi mener støtter opp under en større gyldighet og generaliserbarhet avvåre funn.
Klipp-og-lim fra Tjora, antakeligvis? Denne setningen finnes i flere mastergrader, men de refererer i det minste til Tjora.
"Han sier videre at ”for å sikre relevans utover de data som er analysert i forskningen, benyttes det tidligere forskning og teorier som støtter opp under en større gyldighet og generaliserbarhet” (Tjora, 2011, s.187)." (fra Larsens master Forretningsmodellinnovasjon i lokale medier). https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64072/Masteroppgave_Larsen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Våre funn viser at avdelingslederneer opptatt av behovet for dialog og felles beslutningspunkter mellom personer fra ulike faggrupperog brukere for å løse komplekse utfordringer
Færre ord, men samtidig er starten av setningen helt lik i HDI sin "Tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester"
"Tverrfaglig samarbeid er en strukturert arbeidsform som forutsetter dialog og felles beslutningspunkter mellom personell fra ulike faggrupper og sammen med pasient, bruker, og eventuelt pårørende, både i utredning av behov (...)"
Informantene erkjenner at komplekseproblemstillinger må løses på andre måter enn bare med kunnskapen som medarbeidere har, ellermed kjente rutiner og metoder
Ny fabrikering av hva informantene sier, som er klipp og lim fra en annen master (Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0. Hvilken forståelse har politikere i formannskapet i Trondheim av sin ledelsesrolle i en samskapingsprosess?) :
"Trondheim kommune har som Oddane (2017) innsett at komplekse problemstillinger må løses på andre måter enn bare med kunnskapen som medarbeidere har, eller med kjente rutiner og metoder."
Vi har vært opptatt av å skaffe et relevant utvalg av informanter,framfor å skaffe mange. Forutsetningen har vært at informantene har gitt fyldig og variertinformasjon om fenomenet vi studerer (Johannessen et al., 2016).
Det er problematisert at Helsedepartementet har videreformidlet til pressen at ene informanten kjenner seg igjen i svarene i oppgaven var partifelle av Kjerkol i AP Trøndelag (https://www.nettavisen.no/nyheter/nrk-kjerkol-informant-var-partifelle/s/5-95-1594544)
Det burde også vært problematisert at forsker og informant har potensielt tett tilknytning fra før, som kan påvirke svarene man får. Utvalget burde i det minste drøftes over noen linjer i oppgavens diskusjon, fremfor å bare kopiere det man har sagt tidligere i kapittel 4.5.2 s. 44.
Handlingene kan ikke knyttes til kun et individ, men er distribuert blant en lang rekkeaktører i nettverket som kan være både menneskelige og ikke-menneskelige aktører (Bye, 2008)
Referert, men er direkte kopi. Fra DN (https://www.dn.no/politikk/tre-nye-eksempler-pa-tekstlikhet-i-kjerkols-masteroppgave/2-1-1587009):
I doktorgradsavhandlingen fra nevnte Bye, «Lærende bygninger - Nøkkelferdige brukere? Bruk, brukermedvirkning og energieffektivisering i yrkesbygg», fant DN denne formuleringen: «Handlingene kan ikke knyttes til kun ett individ men er distribuert blant en lang rekke aktører i nettverket som kan være både menneskelige og ikke-menneskelige aktører»
Kommunene har ansvaret for gode ogforsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose.
Direkte sitat og klipp og lim fra statsforvalteren.no
https://www.statsforvalteren.no/portal/helse-omsorg-og-sosialtjenester/omsorgstjenester/
Digital transformasjon eren prosess, en stor endring og redesign av tjenesten på alle nivå. Dette utfordrer etablerte måter åløse offentlige oppgaver på, men også hvordan alle i virksomheten jobber, hvordan den ledes,verdier og tankesett som eksisterer, prosesser, synet på medarbeidere og omgivelsene rundt oss
Skulle vært sitatklammer rundt, da det er direkte klipp-og-lim-kopi.
https://www.digdir.no/innovasjon/hva-er-digital-transformasjon/1589
For å skape gode digitale tjenester, må aktørene iøkosystemet finne gode samhandlingsformer og jobbe for å fjerne hindringer mellomorganisatoriske, juridiske, kulturelle, økonomiske og tekniske områder. Våre informanter virker åforstå Tjenesten som et økosystem
Igjen vises det til informanter både før og etter, men avsnittet er klipp-og-lim uten noe referanse fra https://www.digdir.no/digital-samhandling/modell-felles-okosystem/4167:
"Skal vi skape gode digitale tjenester for innbygger, må aktørene i felles økosystem finne gode samhandlingsformer og jobbe for å fjerne hindringer både innen det juridiske, organisatoriske, semantisk og tekniske området."
Et økosystem er dynamisk og vil være i konstant endring. Endringene skjer basert på hvordanaktørene opererer og påvirker hverandre, hvordan man løser nye behov og utfordringer, og hvordanman samhandler om dette. Samordning og koordinering er derfor viktig. Aktørene må ha en fellesforståelse av reglene eller rammebetingelsene som gjelder i felles økosystem. Styring kan bare skjegjennom rammebetingelsene, og ikke styring av selve økosystemet (Digitaliseringsdirektoratet,digdir.no)
Skulle vært i klammer, da det er klipp-og-lim direkte sitat fra https://www.digdir.no/digital-samhandling/modell-felles-okosystem/4167:
Felles økosystem er dynamisk og vil være i konstant endring. Endringene skjer basert på hvordan aktørene opererer og påvirker hverandre, hvordan man løser nye behov og utfordringer, og hvordan man samhandler om dette. Samordning og koordinering er derfor viktig. Aktørene må ha en felles forståelse av reglene eller rammebetingelsene som gjelder i felles økosystem. Styring kan bare skje gjennom rammebetingelsene, og ikke av selve økosystemet.
Hartvig et al., 2018
Skulle i alle fall vært Hartvigsen De neste setningene er nokså direkte oversatt fra engelsk i artikkelen (https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-018-3259-7), bla "Transactional leadership relates to external motivation, contingent reinforcement, guidelines, command and control." "Whereas transformative leadership is based on inspiring creativity, flexibility, and appealing to inner motivation, laissez-faire describes absent, or passive, leadership" "
Enkeltkretslæring avhenger av evnen til å oppdageog korrigere feil i forhold til et gitt sett av handlingsnormer, mens dobbelkretslæring avhenger omman er i stand til å se “dobbelt” på situasjonen og sette spørsmålstegn ved de gittehandlingsnormene.
Står akkurat det samme i en master fra vår 2021 (Gundersen/Wihlborg), men de siterer i det minste en kilde (https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2823413/no.uis%3Ainspera%3A78874059%3A2635291.pdf?sequence=1&isAllowed=y)
"Enkelkretslæring avhenger av evnen til å oppdage og korrigere feil i forhold til et gitt sett av handlingsnormer. Dobbelkretslæring avhenger av om man er i stand til å se ‘’dobbelt’’ på situasjoner og sette spørsmålstegn ved de gitte handlingsnormene (Morgan, 1998, s. 97)"
Argyris og Schön (Morgan, 2004)
Morgan, 2004 finnes ikke i referanselisten.
Nærmeste man kommer er Morgan, G (2016). Organisasjonsbilder. Innføring i organisasjonsteori. Oslo: Gyldendal akademisk
Lederen som brukteoppgaveorientert ledelse, brukte også relasjonsorientert ledelse, og effektive ledere brukte denorienteringen som var best tilpasset situasjonen. Sammen former de to orienteringene kjernen Iledelsesprosessen
Direkte oversatt fra Havig et al. Imidlertid er funnene fra Yukl og Northouse, som ikke er kreditert hos Kjerkol!
"In line with this Yukl [40] states that: “The overall pattern of results suggests that effective leaders use a pattern of behaviour that is appropriate for the situation (...)” (p. 130), while Northouse [43] states that: “The key to being an effective leader often rests on how the leader balances these two behaviours [task-oriented/relationship-oriented leadership style]. Together they form the core of the leadership process.” (p. 44).
https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6963-11-327
begge orienteringene kan koples til produktivitet,men at den oppgaveorienterte ledelsen har sterkest resultat av disse to. Hovedpoenget er imidlertidat effekten av den ene typen ledelse ikke ekskluderer effekten av den andre.
Direkte oversatt fra artikkelen til Havig: " In this research field there is a general agreement that both task-oriented and relationship-oriented leadership styles are systematically related to productivity. The effect of task-oriented leadership style on productivity has in these studies shown to be the strongest predictor of the two [35,37,40,42]. However, the effects of one style do not exclude the effects of the other"
https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6963-11-327
Hartvig
Står ikke i referanseliste, mener gjerne Hartvigsen eller Havig?
endringsutfordringer. For eksempel gjelder dette ved innføring av nye nasjonale reformer ogomorganiseringer internt i kommunene. Ifølge Hartvigsen et al. (2018) er som nevnt den tradisjonellemåten å se ledelse innenfor helsetjenester, lederskap utført innenfor en hierarkisk og lineærorganisasjon, med kun strategisk planlegging og implementering av tiltak som sine oppgaver. Detteer blitt kritisert blant annet fra kritisk ledelsesteori, Critical Leadership Science (CLS), fordi detskisseres en lederrolle som er for begrenset, og som reduserer ledernes mulighet til å forholde seg tilkomplekse omgivelser, og være en aktør innenfor mer relasjonsdrevne organisasjoner (Rennemo &Vaag 2019).
Gjentakelse fremfor å vise til sitt eget kapittel 3.2 Ledelse og lederrollen i helse- og omsorgstjenesten s.16
Helseledere er gjerne ledere med svært god trening i å jobbe med
Mye av det neste avsnittet er bare klipp og lim fra egen oppgave s. 16-17.
Mellomlederne tilrettelegger også for at kunnskapen beveger seg mellom de ulikenivåene i organisasjonen, det vil si mellom individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Den avansertekunnskapsarbeideren både kan og vil lede seg selv, men trenger støtte, inspirasjon oglæringsmuligheter. Det kan være grunn til å anta at tradisjonelle lederferdigheter som analyse,planlegging og kontroll vil være mindre fremtredende i framtida og erstattes av ferdigheter derlederen hjelper den enkelte medarbeider til å lede seg selv (Krogh et al. 2001).
Står eksakt det samme på side 17 i oppgaven, og alt er klippet og limt fra Egil Sandviks "Lederen som coach".
https://kmgroup.custompublish.com/lederen-som-coach.73443-45755.html
Mellomledernetilrettelegger også for at kunnskap beveger seg mellom de ulike nivåene i organisasjonen, det vil simellom individ-, gruppe og organisasjonsnivå. Den avanserte kunnskapsarbeideren både kan og villede seg selv, men trenger støtte, inspirasjon og læringsmuligheter. Det kan være grunn til å anta attradisjonelle lederferdigheter som analyse, planlegging og kontroll vil være mindre fremtredende iframtida og erstattes av ferdigheter der lederen i større grad hjelper den enkelte medarbeider til ålede seg selv (Krogh et al., 2001)
Har ikke tilgang til originalkilde Krogh, men igjen klipp og lim fra "Lederen som coach" v/ Egil Sandvik 2002:
"De [mellomlederne] tilrettelegger også for at kunnskap beveger seg mellom de ulike nivåer i organisasjonen, dvs. mellom individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. (...) Den avanserte kunnskapsarbeider både kan og vil lede seg selv, men trenger støtte , inspirasjon og læringsmuligheter."
Og litt mer løst hentet her: "Nøkkelen til suksess ligger ikke i samme grad som før i bedre administrasjon av ulike funksjoner, ressurser eller prosesser, ikke i mer analyse, planlegging, implementering og kontroll, men i utvikling av talentet til den enkelte medarbeider."
Krogh, Ichijo ogNonaka (2001), hevder at mellomledere har en svært sentral rolle i kunnskapende organisasjoner. Deknytter forbindelsen mellom “slik det er” og “slik det burde være”.
Har ikke tilgang til Krogh/Ichijo/Nonaka, men dette er klipp og lim fra "Lederen som coach" v/ Egil Sandvik 2002: "Nonaka hevder at mellomledere har en svært sentral rolle i kunnskapende organisasjoner (Nonaka/ Takeuchi 1997). (...) De knytter forbindelsen mellom «slik er det» og «slik burde det være».
Haukelien (2020) problematiserer visjonen om velferdsteknologi, og sier at selv om velferdsteknologikan bidra til å lette kapasitetspresset i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og i noen tilfellerøke kvaliteten på tjenestene, innebærer velferdsteknologi nye og kanskje uforutsette utfordringer.Dette fordi risikoen og sårbarheten kan bli større. Slike forhold blir ofte undervurdert når visjoneneom velferdsteknologiens muligheter fremholdes, fordi kompleksiteten i de profesjonene dette angår,ikke blir tatt alvorlig nok. Velferdsteknologi kan gi nye og verdifulle muligheter, men at det vilredusere ressursbehovet, er en begrunnelse Haukelien verken ser som realistisk eller god. På sammemåte som teknologien er mangfoldig og spennende, er den også potensielt problematisk.
Haukelien (2020) er referert, men det meste av teksten er direkte sitat, og det kommer ikke frem nå at alle setningene i avsnittet er Haukelien sine, på s. 214:
" (...) problematiserer jeg denne visjonen, og viser at selv om velferdsteknologi kan bidra både til å lette kapasitetspresset (...) i kommunale helse- og omsorgstjenester, og i en del (KJERKOL: NOEN) tilfeller øke (KOPIERT SKRIVEFEIL) kvaliteten på tjenestene, innebærer denne teknologien (KJERKOL:VELFERDSTEKNOLOGI) en rekke nye og til dels uforutsette utfordringer (...) Dette skyldes at risiko og sårbarhet i mange tilfeller blir større. (...) slike forhold ser ut til å bli sterkt undervurdert når visjonene om velferdsteknologiens muligheter utmales (KJERKOL: FREMHOLDES), er at kompleksiteten i de kvinnedominerte yrkene (KJERKOL: PROFESJONENE) dette angår, ikke tas alvorlig nok. Mitt argument er ikke at velferdsteknologi ikke kan gi en rekke nye og verdifulle muligheter, men (....) at den vil redusere ressursbehovet – ikke nødvendigvis er hverken realistisk eller god.
Mulighetene teknologien kan åpne for oss i framtiden, er utvilsomt mangfoldige og spennende, men de er altså samtidig potensielt problematiske"
vanskelig å måle hva som faktisk spares av ressurser, og hva som kompenseres gjennom«usynlig arbeid» fra ansatte
Direkte sitat, uten klammetegn.
Haukelien (2020) fant i sin litteraturgjennomgang at implementering av velferdsteknologi krever storgrad av fleksibilitet, kunnskap og arbeidsinnsats fra førstelinjeansatte, noe som ofte ble undervurderti prosjektplanleggingen. Sykefravær, utskifting av arbeidsstokken, bruk av ufaglært arbeidskraft medmer skapte utfordringer for både gjennomføring av prosjekt, og varige endringer.
Sitert Haukelien (2020), nærmest klipp-og-lim. Samtidig er opphavene til funnene strengt tatt Paulsen et al. 2017.
Fra Haukelien (2020), s. 221 (https://www.researchgate.net/publication/342844736_11_Alderdom_i_det_teknologiske_Utopia_Velferdsteknologi_i_norske_kommuner_Nasjonal_politikk_og_lokale_erfaringer): "Gjennomføring av prosjekter krever stor arbeidsinnsats, og arbeidsmengden viser seg ofte å bli undervurdert (Paulsen et al., 2017; Wackers, 2019). Sykefravær, utskifting av arbeidsstokken, utstrakt bruk av ufaglært arbeidskraft utgjør fortsatt en betydelig utfordring for gjennomføring av pilotprosjekter, og ikke minst overgangen til implementering og varig endring (Paulsen et al., 2017; Andreassen et al., 2019)."
Ifølge Haukelien (2020) viser nyere studier at det fortsatt er utfordringer med å få aktører til åsamarbeide slik at teknologien fungerer som et godt hjelpemiddel, og at slike utfordringer bliroversett i implementeringsprosesser. Hun viser til at omfattende elektroniske systemer fordokumentasjon og informasjonsdeling ikke fungerer som et nøytralt hjelpemiddel i arbeidet, menskaper nye samhandlingsformer mellom aktører og nye behov for kompetanse som krever tid ogressurser å utvikle.
Direkte sitat fra Haukelien (2020), uten klammetegn. I tillegg tilhører funnene Andreassen et al., 2019b, som ikke er referert.
Fra Haukelien, s 227 (https://www.researchgate.net/publication/342844736_11_Alderdom_i_det_teknologiske_Utopia_Velferdsteknologi_i_norske_kommuner_Nasjonal_politikk_og_lokale_erfaringer): "En nylig gjennomført studie av nye elektroniske rapporteringssystemer i helse- og omsorgssektoren viser hvor vanskelig det er å få alle aktørene til å samarbeide slik at teknologien fungerer som et godt hjelpemiddel, og indikerer samtidig at disse utfordringene ofte blir oversett i implementeringsprosessen (Andreassen et al., 2019b). Omfattende elektroniske systemer for dokumentasjon og informasjons-deling fungerer ikke ganske enkelt som et nøytralt hjelpemiddel i arbeidet, men skaper nye samhandlingsformer mellom aktører og nye behov for kompetanse som krever tid og ressurser å utvikle."
behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at tjenesten kan håndtere teknologien iperioder hvor de som håndterer teknologien best er fraværende, eller har ferie
Først oppdaget av linguanordica, postet på Reddit 22.01.24:
Tekstlikhet med rapport fra HVL 2015, "Implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester", side 12 (https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/285837)
"Det er også et lederansvar å lede tjenesteinnovasjon arbeidet, slik at nye ansvarsområder blir ivaretatt og at eventuelle overflødige rutiner lukes ut. En problemstilling som er adressert i vår forskning er behovet for å lære opp vikarer og andre ansatte, slik at kommunen kan håndtere teknologien i perioder også dersom personalet som vanligvis håndterer teknologien er syke eller avvikler ferie."
Ledelse av kunnskapsorganisasjoner er komplekst, det dreier seg om å håndtereusikkerhet, konflikter, tvetydighet, dilemmaer og paradokser. Kunnskapsorganisasjoner trengerledere med faglige, administrative og relasjonelle ferdigheter.
Nær direkte sitat uten noe referanse fra Pedersens masteroppgave fra Norduniversitetet i 2018, "Fanget av lovens lange arm?", s.7 ((https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2566194/Pedersen.pdf?sequence=1&isAllowed=y):
«Ledelse av kunnskapsorganisasjoner dreier seg om å håndtere usikkerhet, konflikter, tvetydigheter, dilemmaer og paradokser.» «Grund (2006) skriver «Kunnskapsorganisasjoner og kunnskapsarbeidere trenger ledere med både faglige, administrative og – ikke minst – relasjonelle ferdigheter» (Grund, 2006, s. 6).»
I vår forskning fant vi at lederne mener teknologien ikke bare må innføres for sin egen del, men utifra et konkret behov hos brukeren. Hvis velferdsteknologi brukes riktig oppfattes det som positivt avansatte og brukere (6.6.1). Informantene påpeker at behovene brukeren har må kartlegges forderetter å vurdere om teknologien kan være til hjelp for å ivareta disse behovene.
Informantene har uttalt seg om teknologi, og sier eksakt det samme om velferdsteknologi som kommunalansatte i en annen rapport om trygghetsalarmer fra 2017:
Paulsen 2017: "Trygg hjemme - Ansattes erfaringer med deltakelse i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet". (https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-5984-2017-02-11): "Tilnærmingen til kartlegging ble endret. På grunn av tidspress kom en til dels til å ta utgangspunkt i den teknologien en hadde, og var opptatt av hvilken teknologi en kunne gi til hver enkelt bruker. (...) En så betydningen av først å undersøke hvilke behov brukerne hadde, for deretter å vurdere om teknologi kunne være til hjelp for å ivareta disse behovene."
Ulikt regelverk, men også ulik forståelse og mangelfull kjennskap til regelverk, kan hindresamarbeid. Lover knyttet til dokumentasjon av helse-informasjon oppleves ofte som en begrensning iforhold til deling av informasjon (Krane et al. 2017)
Fremstår uten henvisning til kilde som informanters meninger. Ingen sitatklammer, referanse til feil kilde i siste setning og alt er direkte kopi fra: "Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester", 2019 (https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/hvor-skal-man-begynne-et-utfordringsbilde-blant-familier-med-barn-og-unge-som-behover-sammensatte-offentlige-tjenester):
s. 20: "Ulikt regelverk, men også ulik forståelse og mangelfull kjennskap til regelverk, kan hindre samarbeid (Krane mfl. 2017)". s. 19: "Lover knyttet til dokumentasjon av helse-informasjon oppleves ofte som en begrensning i forhold til deling av informasjon (Direktoratet for E-helse 2019a)."
Originalkilde (Kunnskapssammenstilling om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge) Krane, s.70: «Det er imidlertid vanskelig å vurdere om det er regelverket i seg selv eller forståelsen av regelverket som gjør samarbeidet vanskelig»"